
Dalaelv-vassdragets landskaps- og naturkvaliteter er av en egenartet karakter, og svært spesiell til å ligge i det relativt flate Vest-fold. Elva renner gjennom et canyonlignende gjel som er over hundre meter dypt. I bunnen er gjelet trangt, inneklemt av tredve meter loddrette bergvegger i deler av vassdraget. Elva faller trinnvis ned i store gryteformasjoner. Den første er ved fossen Gaupe-trynet, deretter ved Trollfoss et lite stykke lenger ned.
For å kunne se Trollfoss må man bevege seg ned i et bratt terreng, som friluftsmessig sett er en sjeldent storslagen opplevelse. Man befinner seg rett foran fossefallet og har utsikt ned i gryta. Fossekallen trives her, og flyr ofte inn bak fossesløret for å finne mat. Den sjeldne vintererla er også å se her Den lever stort sett bare i slike biotoper, og kun i traktene omkring Oslofjorden. Man kan komme helt fram til Trollfoss ved å gå oppover fra Hannevold i Lågendalen når det ikke er flom. Å gå nede i gjelet er som å være i en spennende katedral. Det er en underlig opplevelse. En lettere vei, dog ikke så spennende, er imidlertid en sti ned en steinur øst for elva, rett nedenfor Trollfoss. Da kommer man helt fram til "bassenget" under fossen. Et eksklusivt badested.
Å oppleve Trollfoss og Dalaelvas bortgjemte og mektige natur gir friluftsmennesker i Vestfold en opplevelse som savner sidestykke i resten av fylket. I vår tid er de fleste friluftsområder vel tilrettelagt og preget av mennesklig ferdsel. Dalaelva og Trollfoss er eksempler på naturformasjoner skånet for tekniske inngrep. Tilrettelegging for fløting av tømmer har i liten grad forringet opplevelsen. Å kalle dette naturlandskap eller et naturmonument fra istiden er dekkende uttrykk. Elva bør besøkes i mai/juni da vannføringen er på sitt største under vårsmeltingen.
Vestfold Kraftselskap har muligheten til å tørlegge Dalaelva fullstendig.