Tørrfluelaks

Tekst og foto: Stein Grønberg

Laks tatt på tørrflue

At nettopp Laksjokka ble valgt til reisemålet for årets tur, var takket være et par av bøkene til Even Rise. Den mannen kan virkelig tenne en ivrig fluefisker, og vinteren hadde vært brukt til planlegging og kartlesing.
Etter å ha rigget til leiren 50 meter fra elva, stakk Ronny inn i buskene i et nødvendig ærend. Plutselig gikk en stor fisk opp i lufta bare to meter foran ham. Ronny fikk fullstendig blokkering, og avsluttet det han holdt på med i en viss fart. For en sørlending som er vant til småørret, virket dette enormt. Dette kunne ikke være noe annet enn det Even Rise kaller ”Ørretstrykene”.
Tørrflue ble lagt ut oppstrøms, fisken tok på første kast, men selvsagt røk fortommen. En fortom på 0,12 til en sånn fisk er jo ren idioti.
Mens Ronny skiftet flue, vadet jeg over elva litt lenger ned, og fikset meg oppstrøms. I løpet av ti minutter fikk jeg to fisker, begge på opp mot to kilo. ”Ørretstrykene” til tross, var det laks jeg fikk. Dette gjorde ikke gleden mindre, for laks på tørrflue var noe vi bare hadde lest om tidligere.
Etter dette gikk vi inn for bare å fiske tørt etter laksen, og det virket. Fisken veide mellom 1,5 og 3 kilo, men med ørretstenger i klasse 1-5, og tynne fortommer, ga det oss likevel spennende opplevelser.

VIKTIGE FORHOLD
Vi forsøkte oss med tørrflue i alle de kulpene og strykene hvor vi tidligere hadde tatt laks på våtfluer og streamere. Ikke alle steder var det like effektivt.
Følgende forhold så ut til å være viktige for om laksen ville ta tørt eller ikke:
Vannfarge: Vannet i de elvene hvor jeg fikk laks på tørrflue, var spesielt klart. Dette gjelder så vidt jeg vet også vannet i Lærdalselva og Aurlandselva, som jo er viden kjent for sitt tørrfluefiske.
Dybde: Laksen skal stige opp til tørrflua for å ta den. Det ser derfor ut til at det ikke må være for dypt. Det beste fisket gjorde vi på dybder fra 0,5 til 1,5 meter.
Bunnforhold: Lys bunn med sand eller grus ser ut til å være en ideel bunn for tørrfluefiske. Enkelte ganger har vi også fått laksen til å stige fra storsteinet bunn, men også her må fargen være lys.
Strømhastighet: Det ser ut til at den hurtige strømmen øverst i hølen er den beste plassen. En skulle kanskje tro at strømmen her var for sterk, men dersom dybden ikke er for stor, rekker laksen å ta flue. Vi har også fått laks flere steder der elva går roligere, men på de roligste partiene har vi aldri fått laksen til å stige.
Tid på døgnet: Alle våre lakser er tatt på dagtid i solskinn. Grytidlig morgen og kveldstid har vi aldri greid å lure fisk.
Oppstrøms/nedstrøms: Jeg har lest om andre fiskere som har fisket laks på stripete tørrfluer. Dette har vi forsøkt flere ganger, men med dårlig resultat. Alle våre fisker er tatt på tørrflue fisket dead drift. Vi fisker både oppstrøms og nedstrøms, bare flua flyter fritt uten å stripe.

Tre gode fluer for Laksjokka

Fluer: Vi har forsøkt mye forskjellig, og fått laks på ulike fluer. Det viktigste ser ut til å være at flua flyter høyt på vannet, og er godt synlig for fisken. Ei flue har imidlertid vist seg suveren. Her har vi tatt utgangspunktet i tørrfluene som brukes i Lærdals- og Aurlandselva.
Hale: rødt ekorn
Kropp: beige fly rite
Ribb: oval gull
Hackle: svart
Ving: V-formet foroverbøyd rød geit.
Krok: 94833 (eller lignende) nr 8-10

TOPP SPENNING
Flere ganger har vi fått laksen til å ta tørrflua etter først å ha terget den med våtflue i timevis.
De første gangene jeg fikk laks på tørrflue, var jeg overbevist om at det var småørret som tok flua. Flua gikk i døddrift, og laksen kom ganske forsiktig opp og sugde den i seg, omtrent uten å vise seg. Tyngden i fisken gjorde imidlertid at jeg snart forsto at det var noe helt annet enn småørret det dreide seg om.
Grunnen til at laksen kommer opp og henter en stille flytende tørrflue, kan en jo bare gruble på. Jeg har i hvert fall ingen god forklaring. Det eneste jeg kan si er at tørrfluene våre er elendige imitasjoner av insekter. Enorme mengder med insekter driver forbi, og blir ikke rørt. Vår tro på oss selv som dyktige imitasjonsfluebindere fikk seg en alvorlig trøkk.
Tørrfluefiske etter laks er langt fra så effektivt som vanlig våtfluefiske. Derimot er spenningen og tilfredsstillelsen ved å se laksen komme opp og ta flua så mye, mye større. For vår del var dette fisket nytt og ukjent. Derimot kjenner vi til at det har vært praktisert i lange tider i enkelte vestlandselver. I Finnmark har vi fått laksen til å stige til tørrflue i Laksjokka, Maskjokka, Neiden og Karpelva. Fisket kan helt sikkert brukes i svært mange av være laksevassdrag.